Aktuell litteratur

I «Ytringsfrihed bør finde Sted» (NOU 1999:27) la Ytringsfrihetskommisjonen til grunn at Norge skal være et åpent samfunn der den enkelte har frihet til å ytre seg og til å holde seg informert. Siden den gang har det offentlige rom gjennomgått rask og omfattende endring, noe som kan ha som resultat at ytringsfrihetens vilkår endres. Disse endringene har inspirert en rekke forskningsprosjekter og analyser. Resultater og refleksjoner fra et utvalg av disse vil du finne på denne siden.

Fra terror til overvåkning

Liv Hausken, Sara R. Yazdani og Trine k .Haagensen (red.)

Etter at terroren rammet Norge i 2011 fikk vi med Gjørv-rapporten en grundig gjennomgang av hendelsene og hva vi som samfunn bør gjøre for å sikre oss bedre mot terror. Rapportens utsagn om overvåking som tiltak mot framtidig terror er utgangspunktet for denne boken.

Boken er et tverrfaglig bidrag til debatten om overvåking som utfordring for demokrati og ytringsfrihet, forholdet mellom sosiale medier og personvern, om overvåkingens estetiske funksjoner, om forventninger til beskyttelse, tillit og makt, og om overvåkingens mulighetsbetingelser og implikasjoner.

Les mer

Når kunstnere vurderer ytringsfrihet i Norge, anno 2014

Tore Slaatta og Hanne M. Okstad

Denne rapporten av Tore Slaatta og Hanne M.Okstad er basert på en spørreundersøkelse blant forfattere og visuelle kunstnere om deres forståelse av kunstnerisk ytringsfrihet i Norge i dag.

Rapporten består av tre hovedkapitler som diskuterer den kunstneriske ytringsfriheten ut fra tre ulike perspektiver: et juridisk, et politisk og et kunst-sosiologisk. Temaene belyses med aktuelle eksempler fra den senere tidens mediedebatter.  

 

 

Les mer

Pressefrihetens kår i 2014: Ett skritt frem- og to tilbake?

Jon Wessel-Aas

I denne rapporten foretar Jon Wessel-Aas en gjennomgang av rettsutviklingen på noen sentrale felt når det gjelder vilkårene for publisistisk frihet og informasjonsfrihet i Norge, med vekt på perioden fra 1999 til 2014. Rapporten er organisert i to delutredninger: Del I «Pressefriheten og personvernet» og Del II «Statlig kontroll med og overvåkning av borgernes kommunikasjon».

En kortere versjon av de to utredningene finnes i «Status for ytringsfriheten i Norge. Hovedrapport fra prosjektet».

Les mer

Status for ytringsfriheten i Norge: Hovedrapport fra prosjektet

Bernard Enjolras, Terje Rasmussen og Kari Steen-Johnsen (red)

I rapporten undersøker forfatterne ulike sider ved den norske ytringskulturen, med fokus på samfunnsendringer knyttet til kulturell og religiøs pluralisme, digitalisering og inntog av globale kulturelle trender. Analysene bygger på et bredt datagrunnlag: både surveyundersøkelser av befolkningen, kunstnere, forfattere og journalister, samt målrettede kvalitative intervjuer av debattanter med minoritetsbakgrunn, journalister og redaktører i flere mediehus. Blant bidragene i rapporten er også en analyse av rettslig status for den publisistiske friheten og informasjonsfriheten.

Dette er en oppdatert versjon per.11.12.14,
med noen mindre rettelser i kapitlene
2, 5 og 8.

Les mer

"Uten sosiale medier hadde jeg ikke hatt den stemmen jeg har i dag"

Hedda Espeli

I rapporten, som i sin helhet gjengir Hedda Espelis masteroppgave i sosiologi ved Universitetet i Oslo, rettes fokus mot vilkårene for kvinners ytringer i den digitale offentligheten. Basert på et utvalg av 10 profilerte kvinnelige meningsytrere, undersøker Espeli hva som motiverer disse kvinnene til å ytre seg, hvilke strategier de bruker for å nå frem med sine budskap, og hvordan de håndterer ubehageligheter som oppstår som følge av deltakelse.

Les mer

Ytringsfrihet i Norge: Holdninger og erfaringer i befolkningen

Elisabeth Staksrud, Kari Steen-Johnsen, Bernard Enjolras, Maria Helena Gustafseson, Karoline Andrea Ihlebæk, Arnfinn H. Midtbøen, Synne Sætrang, Sissel C. Trygstad og Maria Utheim

Rapporten presenterer hovedresultatene fra den representative befolkningsundersøkelsen vi gjennomførte i 2013. Den presenterer også data fra fire andre spørreundersøkelser gjennomført av prosjektet.

Les mer

Mer åpenhet, mer kontroll? Håndtering av nettdebatten etter 22. juli

Karoline Ihlebæk

Terrorangrepet i Oslo 22. juli 2011 førte til en omfattende offentlig debatt rundt kontroll av nettdebatter i norske aviser. Gjennom intervjuer med redigerere og moderatorer, utforsker denne artikkelen hvilke endringer i tilrettelegging og administrering av nettdebatter som har blitt gjort i fire større aviser etter terrorangrepet.

 

Les mer

Sosiale medier, samfunnspolitisk deltakelse og kontroll

Bernard Enjolras, Kari Steen-Johnsen, Dag Wollebæk

Artikkelen belyser hvordan sosiale medier skaper nye muligheter for sivil deltagelse, mobilisering og organisering både innenfor og som motsetning til den rådende samfunnsorden, og problemstillingene dette medfører for balansen mellom statlig kontroll, sikkerhetsbehov og individuell frihet. 

Les mer

Hvilken rolle spiller Grunnloven § 100 i Høyesteretts ytringsfrihetspraksis?

Anine Kierulf

Stortinget vedtok i 2004 å endre ytringsfrihetsbeskyttelsen i Grunnloven § 100. Samtidig må Høyesterett forholde seg til flere overnasjonale regelsett i ytringsfrihetssaker, slik som den europeiske menneskerettighets- konvensjonen (EMK) art. 10. Med dette som bakgrunn blir det i denne artikkelen sett på i hvilken utstrekning Høyesterett har brukt § 100, og hvordan bestemmelsen brukes når den brukes. Artikkelen er også publisert i Lov og Rett 3/2012.

Les mer

NOU 1999: 27 «Ytringsfrihed bør finde sted»

Utredning fra kommisjon oppnevnt ved Kongelig resolusjon 26. august 1996.

Forrige gang det ble gjort en helhetlig gjennomgang av status for ytringsfriheten i Norge var med Ytringsfrihetskommisjonens rapport i 1999. Rapporten utgjør en sentral del av ytringsfrihetens historie i Norge.

 

Les mer

Hva gjør terroren med oss som sivilsamfunn?

Dag Wollebæk, Bernard Enjolras, Guro Ødegård, Kari Steen-Johnsen

Terrorangrepene som rammet Norge den 22. juli sjokkert oss alle. Dette notatet ble skrevet i tiden rett etter angrepene med mål om å bidra til innsikt i noen av de umiddelbare samfunnsmessige ettervirkningene av terrorhendelsene, først og fremst knyttet til tillit, mobilisering gjennom sosiale medier og sivilt og politisk engasjement.

Les mer

Liker – liker ikke

Bernard Enjolras, Rune Karlsen, Kari Steen-Johnsen, Dag Wollebæk

Boken Liker – liker ikke bygger på omfattende undersøkelser av nordmenns bruk av sosiale medier. Den tar for seg en rekke aktuelle debatter knyttet til sosiale medier, blant annet om digitale skiller, slacktivisme, ekkokamre, ekstremisme og cyberbalkanisering.

Les mer

Ett år etter 22. juli – har rosetoget gått?

Dag Wollebæk, Bernard Enjolras, Guro Ødegård, Kari Steen-Johnsen

Denne rapporten belyser om terrorangrepene 22. juli 2011 har endret befolkningens tillit og samfunnsengasjement. Den finner blant annet at mange føler Norge er noe mer preget av frykt og utrygghet enn før og at støtten til overvåkingstiltak for å sikre oss mot terror har økt.

Les mer